tirsdag 9. februar 2010

NASJONALISME

Det finnes flere definasjoner på nasjonalisme, men i hovedsak snakker vi om to typer. Den ene er politiske nasjonalisme som vil si at det er et politisk styringssystem og den kulturelle nasjonalisme som vil si at hver nasjon hadde rett til å danne en egen stat, samtidig som hver stat skulle utgjøre en nasjon.

Tyskland
I Tyskland virket nasjonalismen som en samlende kraft, den bringte nasjonene sammen til en. Tyskland hadde felles språk, hsitorie og oppfattelse av riktig og galt, men dette var ikke religionmessig. I Tyskland var det både katolikker og protestanter. De hadde felles nemlig kultur. Bismarck mente at de utgjorde en nasjon. Han samlet de tyske statene til en enhet og ville heller krige mot Frankrike enn å slåss seg imoellom. Han skapte en etnisk samlet nasjon ovenfra. Han bestemte hvem som var tyske og ikke. Bismarck ville at tyskerne skulle stå sammen mot Frankrike i stedet for å krige mot hverandre innenfor landet. Østerrike var tysktalende og det var Preussen også.


Frankrike
I Frankrike virket den splittende. Frankrike hadde en grunnlov, det vil si at det var åpent for alle religioner og etniske. De kunne bosette seg i landet og de ville da tilhøre nasjonalstaten Frankrike. De hadde samme rettigheter som alle de franske borgerne. Etnisk vil si å ha samme språk og kultur, samme religion og samme hudfarge rasemessig. Det var slik Frankrike levde.

Tyskland og Frankrike var veldig like på en måte samtidig som de var litt ulike. Det finnes ikke en konkret retning innenfor disse nasjonalismene. Alle nasjoner kan blandes seg i mellom.