På slutten av 1800-tallet, bestemte den norske staten å få de norske samene mer ''norske''. Dette førte til en urettferdig og dårlig behandling av samene.
Samer er en folkegruppe som tradisjonelt er bosatt fra Hedmark i sør med et kjerneområde i de indre delene av nordkalotten og fjordstrøkene i Nord-Norge. Tradisjonelle samiske leveveier inkluderer reindrift og kombinasjon av småbruk og fiske, men utøves i dag kun av et mindretall.
Samene levde av jakt, sanking, fiske, reindrift og handel. De hadde svært enkle bosteder og de har ikke ødelagt naturen slik som bøndene gjorde. Derfor er det vanskelig å spore samiske boplasser. Samene var nomader som beveget seg fritt over landegrensene. Dette gjør det heller ikke noe særlig enklere å finne deres tilholdssteder. Samekulturen var en skriftløs kultur. Samene hadde ingen tradisjon for å skriftfeste økonomiske rettigheter.
På slutten av 1700-tallet ble det innført en form for luthersk kristendom blant samene. Runebommer be brent og samlet inn og tradisjonelle samenavn ble forbudt.
Under nasjonalismen, på 1800-tallet, ble det en stor utvikling hos samene. Idden om at alle skulle dele kultur og snakke det samme språket økte kraftig. Samene hadde begynt å undervise på samisk rundt 1600-1700 tallet, men dette ble det nå slutt på. Staten hadde klare meninger om hvordan samene skulle bli kontrollert.
Etter hvert ble assimilering ønskelig. Assimilering betyr å utslette minoritetskulturer og gjøre slik at grupper mister sin etniske identitet. Det ble forbudt å holde gudstjenester på samisk, undervise på samisk og høyere makter fikk ikke lov til å snakke dette språket. Alt dette førte til at det samiske språket forsvant fra store områder. Norges politikk førte til at samene måtte skifte både sitt språk og sin egen identitet. Hvis man ikke klarte å følge med på den norske undervisningen, ble man sett på som dum, kulturelt tilbakestående og analfabeter. Fornorskningen førte til nederlag og kulturtap. Men på den andre siden ble samene ført en nye vei som ga dem større valgmuligheter.
Samer er en folkegruppe som tradisjonelt er bosatt fra Hedmark i sør med et kjerneområde i de indre delene av nordkalotten og fjordstrøkene i Nord-Norge. Tradisjonelle samiske leveveier inkluderer reindrift og kombinasjon av småbruk og fiske, men utøves i dag kun av et mindretall.
Samene levde av jakt, sanking, fiske, reindrift og handel. De hadde svært enkle bosteder og de har ikke ødelagt naturen slik som bøndene gjorde. Derfor er det vanskelig å spore samiske boplasser. Samene var nomader som beveget seg fritt over landegrensene. Dette gjør det heller ikke noe særlig enklere å finne deres tilholdssteder. Samekulturen var en skriftløs kultur. Samene hadde ingen tradisjon for å skriftfeste økonomiske rettigheter.
På slutten av 1700-tallet ble det innført en form for luthersk kristendom blant samene. Runebommer be brent og samlet inn og tradisjonelle samenavn ble forbudt.
Under nasjonalismen, på 1800-tallet, ble det en stor utvikling hos samene. Idden om at alle skulle dele kultur og snakke det samme språket økte kraftig. Samene hadde begynt å undervise på samisk rundt 1600-1700 tallet, men dette ble det nå slutt på. Staten hadde klare meninger om hvordan samene skulle bli kontrollert.
Etter hvert ble assimilering ønskelig. Assimilering betyr å utslette minoritetskulturer og gjøre slik at grupper mister sin etniske identitet. Det ble forbudt å holde gudstjenester på samisk, undervise på samisk og høyere makter fikk ikke lov til å snakke dette språket. Alt dette førte til at det samiske språket forsvant fra store områder. Norges politikk førte til at samene måtte skifte både sitt språk og sin egen identitet. Hvis man ikke klarte å følge med på den norske undervisningen, ble man sett på som dum, kulturelt tilbakestående og analfabeter. Fornorskningen førte til nederlag og kulturtap. Men på den andre siden ble samene ført en nye vei som ga dem større valgmuligheter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar