NASJONALISME

Det finnes flere definasjoner på nasjonalisme, men i hovedsak snakker vi om to typer. Den ene er politiske nasjonalisme som vil si at det er et politisk styringssystem og den kulturelle nasjonalisme som vil si at hver nasjon hadde rett til å danne en egen stat, samtidig som hver stat skulle utgjøre en nasjon.

Tyskland
I Tyskland virket nasjonalismen som en samlende kraft, den bringte nasjonene sammen til en. Tyskland hadde felles språk, hsitorie og oppfattelse av riktig og galt, men dette var ikke religionmessig. I Tyskland var det både katolikker og protestanter. De hadde felles nemlig kultur. Bismarck mente at de utgjorde en nasjon. Han samlet de tyske statene til en enhet og ville heller krige mot Frankrike enn å slåss seg imoellom. Han skapte en etnisk samlet nasjon ovenfra. Han bestemte hvem som var tyske og ikke. Bismarck ville at tyskerne skulle stå sammen mot Frankrike i stedet for å krige mot hverandre innenfor landet. Østerrike var tysktalende og det var Preussen også.

Frankrike
I Frankrike virket den splittende. Frankrike hadde en grunnlov, det vil si at det var åpent for alle religioner og etniske. De kunne bosette seg i landet og de ville da tilhøre nasjonalstaten Frankrike. De hadde samme rettigheter som alle de franske borgerne. Etnisk vil si å ha samme språk og kultur, samme religion og samme hudfarge rasemessig. Det var slik Frankrike levde.

Tyskland og Frankrike var veldig like på en måte samtidig som de var litt ulike. Det finnes ikke en konkret retning innenfor disse nasjonalismene. Alle nasjoner kan blandes seg i mellom.

DEN FRANSKE REVOLUSJONEN

Stenderforsamlingen møttes i Versailles utenfor Paris den 5.mai 1789. Fra første stund var det dårlig stemning mellom stendene og kongen og ministrene hans greide ikke å ta ledelsen. Det var tre stender forsamlinger. Dette var gestligheten som hadde i oppgave å be, det var adelen som hadde i oppgave å kjempe, også var det folket som skulle arbeide og betale skatter og avgifter til de to andre stendene.

I Frankrike hørte alle som ikke var adelige eller geistlige til tredjestanden. Men likevel var "folket" i realiteten ikke bare èn stand. Borgerskapet skilte seg ut med privilegier knyttet til by og laug. I tillegg kom arbeidere, håndverkere, småhandlere og noen kvinner. Borgerskapet var sentrale aktører i revolusjonen. Finansene var det franske eneveldets svakeste punkt. Den franske deltakelsen i den amerikanske frihetskrigen hadde påført staten enorme utgifter. Ingen ville låne staten penger fordi de var redde for at de ikke skulle greie å betale tilbake. Derfor ble tredjestanden presset enda lenger til det ytterste. Dette betydde altså at de priviligerte måtte betale.

KAMPEN FOR FRIHET OG DEMOKRATI

Opplysningstidens ideer
Spesielt i Frankrike var de veldig opptatte av mennesker.
opplysningsfilosofene trodde på fornuften og var opptatt av ideer om frihet.
De hadde en sterk lidenskap for selve opplysningstanken.
Tanken om kunnskap, om vitenskap, kultur, politikk og filosofi skulle ut til folk, slik at de kunne ta i bruk og dermed får et bedre liv.

John Locke (1632 - 1704)
John Locke var fra Englad og han skrev på slutten av 1600-tallet.
Han var ledestjerne og selve inspirasjonskilden til fransk opplysningsfilosofi.
Han ,ente at individene i en stat, i følge samfunnskontrakten skulle gi fra seg retten til å styre myndighetene.

Charles Montesquieu ( 1689 - 1755)
Charles bygde videre på Locke og han var den som utformet maktfordelingsprinsippet.
Statens makt måtte være delt i lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Folkesuverenitetsprinsippet
De som skulle styre fikk sin makt fra folket, på betingelse av at de styrende skulle beskytte folkets rettigheter. Hvis de ikke gjorde det, kunne folket avsette dem igjen.
Til gjengjeld forpliktet folket seg til å lyde lovene og påta seg de nødvendige byrdene som staten pålegga dem. For eksempel skatt. Eneveldet var derofr ikke en lovlig styreform.

Jean-Jacques Rousseau ( 1712 - 1778)
Rousseau mente ikke at myndighetene i form av konge eller fyrste, skulle ha retten til å styre.
Rousseau kalte dette allmennviljen.
Sivilisasjonen hadde ødelagt mennesket. Uten denne kunne mennesket styre seg selv
Radikale tanker.