DEN FRANSKE REVOLUSJONEN

Stenderforsamlingen møttes i Versailles utenfor Paris den 5.mai 1789. Fra første stund var det dårlig stemning mellom stendene og kongen og ministrene hans greide ikke å ta ledelsen. Det var tre stender forsamlinger. Dette var gestligheten som hadde i oppgave å be, det var adelen som hadde i oppgave å kjempe, også var det folket som skulle arbeide og betale skatter og avgifter til de to andre stendene.

I Frankrike hørte alle som ikke var adelige eller geistlige til tredjestanden. Men likevel var "folket" i realiteten ikke bare èn stand. Borgerskapet skilte seg ut med privilegier knyttet til by og laug. I tillegg kom arbeidere, håndverkere, småhandlere og noen kvinner. Borgerskapet var sentrale aktører i revolusjonen. Finansene var det franske eneveldets svakeste punkt. Den franske deltakelsen i den amerikanske frihetskrigen hadde påført staten enorme utgifter. Ingen ville låne staten penger fordi de var redde for at de ikke skulle greie å betale tilbake. Derfor ble tredjestanden presset enda lenger til det ytterste. Dette betydde altså at de priviligerte måtte betale.