torsdag 28. januar 2010

DEN FRANSKE REVOLUSJONEN

Stenderforsamlingen møttes i Versailles utenfor Paris den 5.mai 1789. Fra første stund var det dårlig stemning mellom stendene og kongen og ministrene hans greide ikke å ta ledelsen. Det var tre stender forsamlinger. Dette var gestligheten som hadde i oppgave å be, det var adelen som hadde i oppgave å kjempe, også var det folket som skulle arbeide og betale skatter og avgifter til de to andre stendene.

I Frankrike hørte alle som ikke var adelige eller geistlige til tredjestanden. Men likevel var "folket" i realiteten ikke bare èn stand. Borgerskapet skilte seg ut med privilegier knyttet til by og laug. I tillegg kom arbeidere, håndverkere, småhandlere og noen kvinner. Borgerskapet var sentrale aktører i revolusjonen. Finansene var det franske eneveldets svakeste punkt. Den franske deltakelsen i den amerikanske frihetskrigen hadde påført staten enorme utgifter. Ingen ville låne staten penger fordi de var redde for at de ikke skulle greie å betale tilbake. Derfor ble tredjestanden presset enda lenger til det ytterste. Dette betydde altså at de priviligerte måtte betale.

KAMPEN FOR FRIHET OG DEMOKRATI

Opplysningstidens ideer
Spesielt i Frankrike var de veldig opptatte av mennesker.
opplysningsfilosofene trodde på fornuften og var opptatt av ideer om frihet.
De hadde en sterk lidenskap for selve opplysningstanken.

Tanken om kunnskap, om vitenskap, kultur, politikk og filosofi skulle ut til folk, slik at de kunne ta i bruk og dermed får et bedre liv.

John Locke (1632 - 1704)
John Locke var fra Englad og han skrev på slutten av 1600-tallet.
Han var ledestjerne og selve inspirasjonskilden til fransk opplysningsfilosofi.
Han ,ente at individene i en stat, i følge samfunnskontrakten skulle gi fra seg retten til å styre myndighetene.

Charles Montesquieu ( 1689 - 1755)
Charles bygde videre på Locke og han var den som utformet maktfordelingsprinsippet.
Statens makt måtte være delt i lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Folkesuverenitetsprinsippet
De som skulle styre fikk sin makt fra folket, på betingelse av at de styrende skulle beskytte folkets rettigheter. Hvis de ikke gjorde det, kunne folket avsette dem igjen.
Til gjengjeld forpliktet folket seg til å lyde lovene og påta seg de nødvendige byrdene som staten pålegga dem. For eksempel skatt. Eneveldet var derofr ikke en lovlig styreform.

Jean-Jacques Rousseau ( 1712 - 1778)
Rousseau mente ikke at myndighetene i form av konge eller fyrste, skulle ha retten til å styre.
Rousseau kalte dette allmennviljen.
Sivilisasjonen hadde ødelagt mennesket. Uten denne kunne mennesket styre seg selv
Radikale tanker.